Forfatter: Kjell Erichsen

Har du noen gang avsluttet dagen eller uka oppgitt over hvor lite du har fått utrettet? Selv om du har gjort dine plikter og vært i aktivitet. I så tilfelle er du ikke alene. Hvordan kan vi bli mer effektive? 

Ikke noe er så hemmende som distraksjoner fra et urolig indre. Eller avbrytelser, det være seg en sms eller lignende. Å være seg bevisst mulige indre og ytre forstyrelser og samtidig være målbevisst, høyner effektiviteten. 

Gode spørsmål kan være til hjelp. Her er noen som har hjulpet meg til å holde meg på sporet:

1. Hva må du gjøre? En av de vanligste fristelsene er å utsette det som er tyngst. Spørsmålet er ikke om du er mer eller mindre i aktivitet, men om du gjør de riktige tingene – til rett tid – og i riktig rekkefølge. Som for eksempel, en kan ikke forvente et godt resultat på eksamen om en ikke prioriterer pensumstudiet. Eller om man slurver med forberedelser, det være seg et viktig møte, samtale, intervjue eller tale. Det som fordres MÅ gjøres.

2. Hvem hjelper du? Å bistå andre er en av våre primære hensikter i livet. Et egosentrisk liv er i strid med skapelsesordningen. Aldri ligner vi mer på Gud enn når vi gir. Det være seg økonomi, emosjonell og åndelig støtte, oppmuntring eller annen hjelp. Gud gav sin Sønn. Sønnen gav oss evig liv. Ånden gir oss visshet om at vi er Guds barn og gir oss kraft til liv og tjeneste.

3. Hva fullførte du? For en god følelse det er å komme i mål. Uansett om det er en fjelltur, nedbetalingsplan, en bærtur, eller et eller annet prosjekt. Noen oppgaver gjør en rimelig raskt, mens andre tar lengre tid. Det er smart å ha en liste over ting en må ha gjort. For det er nå en gang slik; hvis du ikke planlegger tiden din, vil noen andre gjøre det. Unn deg en feiring i en eller annen form, hver gang du fullfører! 

4. Hva lærte du? Å ta seg tid til refleksjon blir aldri feil. Men derimot kan du gå glipp av verdifull erfaringskunnskap om du ikke tar deg tid til å tenke igjennom hendelsesforløpet i det du har utført. Innsikt øker sjansen for at du kan jobbe enklere og smartere neste gang.

5. Hvorfor gjør du det du gjør? For en tid siden hørte jeg om en misjonær som hadde vanskeligheter med innfødte medarbeidere. De jobbet godt når han var tilstede, men svært lite og helst ingen ting da han var borte. Misjonæren hadde et glassøye. Det la han i øyesyne og lot dem forstå at han hadde kontroll, selv når han var bortreist. Øyentjenere kalles slike arbeidere. ”Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men heller Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje.” (Ef 6,6) 

Å være effektiv eller å få jobben gjort er viktig. Men det viktigste spørsmålet vil alltid være: –Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Dét tvinger våre motiv til overflaten og kan gjøre oss mer hensiktsbevisste og målrettet i våre handlinger.

Lykke til i liv og tjeneste!

Skriftsteder verd å grunne på: Ordspråket 14:23; Forkynneren 11:6; Matteus 25:14-30; 2. Korinterne 9:6; Ordspråket 11:24; 22:8-9; Efeserne 5:15-17.

En billist skjønte ikke alvoret bak lyset på dashbordet. Det ble en dyr affære. Hvilke faresignaler bør en særlig være oppmerksom på i team?

Teamarbeid er smart fordi flere personer kan utrette mer enn én. En del prosjekter går veldig bra, noen midt på treet, mens andre kan renne ut i sanden. Kunsten er til en hver tid å kjenne pulsen på teamet.

Hvilke faresignaler bør en særlig være oppmerksom på?

1. Når gleden og motivasjonen er i ferd med å falme. 
2. Når det blir mer fokus på problemene enn å få løst dem.
3. Når klagen overgår takken.
4. Når forsømmelser gjentar seg.
5. Når følelsen av at nettopp det man egentlig bør snakke om ikke blir drøftet.

Ti effektive spørsmål som kan snu en negativ utvikling:

1. I hvilken grad respekterer og stoler vi på hverandre?
2. I hvilken grad har vi omsorg for hverandre? 
3. I hvilken grad føler teammedlemmene seg fri til å kommunisere åpent?
4. I hvilken grad forstår vi teamets formål og mål?
5. I hvilken grad føler vi oss forpliktet overfor disse målene?
6. I hvilken grad utnytter vi medlemmenes evner på en god måte?
7. I hvilken grad håndterer vi konflikter på en vellykket måte?
8. I hvilken grad deltar alle?
9. I hvilken grad respekterer vi våre individuelle meningsforskjeller?
10. I hvilken grad liker vi å være medlem i teamet? 

Evalueringen fordrer ærlige svar slik at konkrete og målbare tiltak kan iverksettes.

Lyser det noen varsellamper? Da er det trolig timing for evaluering og oppfølging.

Kilde 10 spørsmål: Equip

Å bygge en sunn og god kultur er ikke noe kvikkfiks. Det fordrer lederskap som gjør noen bevisste verdivalg og handler deretter.

Hva ledere fokuserer på, hvordan de håndterer kriser og hvilke standarder de navigerer etter avspeiler i vesentlig grad hvilken kultur de bygger. Med andre ord, det de i realiteten gjør bygger morgendagens kultur.

Hva er kultur? Henning Bang (HB) beskriver en rekke definisjoner. Her er to av dem, hvormed den andre er hans oppsummering: 
– ”Kultur er måten vi gjør tingene på her hos oss.”(Deal & Kennedy).
– ”Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene.”

Han viser til teoretikeren Schein som påpeker at lederne i en organisasjon er de viktigste kulturskapere, fordi de har størst makt og innflytelse til å prege organisasjonen.

Det er gjennom fem kanaler ledelsen preger kulturbyggingen. To av dem anfører noen kriterier knyttet til fordeling; belønning og status, samt rekruttering og seleksjon. Mens de andre peker på; fokus, krisehåndteringog modellering. Hvilke verdier som lederne formidler gjennom de ulike kanalene vil prege kulturen på godt og ondt, i følge HB. I denne artikkel begrenser jeg meg til tre av kanalene hos Bang.

Fokus. Hva ledelsen vektlegger, måler og prioriterer. Altså; anser som viktig i organisasjonen. 

I en menighetskontekst kan det være for eksempel virksomhetsområder, formålstjenlige tiltak (blant barn, unge, eldre) og gudstjenestens form og innhold. 

Krisehåndtering. Det vil si lederes reaksjoner på uheldige hendelser, klanderverdig oppførsel og andre kriser i organisasjonen. HB påpeker at når en organisasjon møter ulike former av kriser, vil nettopp ledelsens håndtering av krisen avstedskomme verdier, normer og handlingsmønster som etter hvert vil definere kulturen. 

I en menighetssammenheng kan det for eksempel være en leder som krenker en medarbeider eller lever sløvt. Hvordan krenkelsen eller sløvheten håndteres av den øvrige ledelsen bestemmer morgendagens kultur. Fordi når etiske normer og regler brytes, uten noen følger, forvitres normer og grenser flyttes. 

Modellering.Uansett om lederne er det bevisst eller ubevisst, vil deres liv og adferd påvirke kulturen. Det være seg hvilke arbeidsoppgaver de foretrekker og hvordan de utfører dem. Likeså hvordan de kommuniserer og forholder seg til kolleger og underordnede.

Schein understreker, i følge HB, at når organisasjonen har vært i drift et antall år vil kulturen etter hvert virke tilbake på organisasjonen. Prinsipielt vil det få positive eller negative utslag, alt etter hvilke verdier og standarder lederne har navigert etter. HB anfører at substansen i kulturen gjør den predisponert for visse typer lederskap. Altså, lederne blir som kulturen på godt eller vondt, avhengig av hvilke verdier og normer som har blitt foretrukket. 

Konklusjon: Ledernes fokus, respons på kriser og hvilke standarder ledere styrer etter – bygger kultur. Og kulturen påvirker og legitimerer medlemmenes oppførsel og handlinger mer enn ord.

For å hindre at ukulturer vokser frem– det vil si subkulturer (motkulturer) av vertskulturen – fordres det et enhetlig og tydelig lederskap som viser mot til å holde et formålstjenlig fokus, vise fasthet og kyndighet under krisehåndtering og som ved sitt gode eksempel setter standarden i organisasjonen. 

Den beste modellen er det eksemplet Jesus viste og underviste sine disipler om, nemlig Guds rike (Matt. Kap. 5 – 7. Apj 1:3 ). 

Kilde: 3 utgave av Henning Bang, Organisasjonskultur. TANO, 1995

Hva kjennetegner ledere som hjelper andre til modning og vekst?  

De jeg tenker på, er ikke først og fremst opptatt av egen fremgang og velvære, men ser på seg selv og andre i et videre perspektiv. Derfor lengter de etter å bli bedre. De tar initiativ som bidrar til modning og vekst i eget og andres liv. De lytter, er følsomme og øser ut av sin tid, erfaringer og ressurser. De gir anerkjennende ord, stimulerer og heier frem vekst og modning. De er rause på oppmuntringer, rettskafne og kloke, og de går foran med et godt eksempel som det er trygt å følge.  

Vårt største eksempel for etterfølgelse er jo Jesus. Han lytter medfølende og er levende interessert i hvordan den enkelte har det og er opptatt av hvor individene er på vei. Ser du gruppens potensial og i hvilken retning de beveger seg?

Hvordan skape fellesskap, der medarbeidere kjenner seg verdsatt for sin egen skyld og hvor deres evner og anlegg blir bekreftet og får vekstvilkår? Der prøving og feiling, lytting og ærlige tilbakemeldinger (ros & ris) er definerte verdier. 

Hvordan lytter du? Lytting er muligens en av lederferdighetene som blir minst påaktet og øvd på. I følge forfatterne Ogne & Roehl er det fem lytternivåer: 1) Ignorerende lytting. 2) Late som lytting. 3) Av og på lytting. 4) Hensynsfull lytting og 5) Empatisk lytting. 

På hvilket nivå lytter du vanligvis? Hvordan uttrykker du genuin medfølelse? Når lyttet du sist på fjerde og femte nivå? Å vise medfølelse er vel en dyd som kan utvikles? Hvordan skjerper du lytterferdigheten? Det handler jo om å ta andres virkelighet, følelser og omstendigheter på alvor.

Hva er ditt forbedringspotensial? Hvilke problemer er det som stadig gjentar seg og kanskje blokkerer veksten for deg og andre? Kan det være engstelsen for å motta/gi ærlige tilbakemeldinger? Be om hjelp? Uansett hva det er; å ignorere problemene eller bagatellisere dem kan koste dyrt. 

Gjennom årene har jeg hatt stor glede, nytte og hjelp av mentorer, veiledere og medvandrere. Samtlige har bidratt på ulikt vis til min modning og vekst. Men initiativet og ansvaret har alltid ligget hos meg. 

Hva gjør du i dag som sikrer modning, vekst, sunn og god innflytelse i morgen? Hvilke ressurser har du koblet deg på som utfordrer, gir næring, stimuli, modning og vekst? Hvem utruster du, hvordan, og hvem holder deg ansvarlig?

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

Det gjør inntrykk å treffe folk som har det tøft, men enda verre å møte ledere som er nær ved å gi opp.

Gode intensjoner og ønsker er ingen garanti mot skuffelser og oppgitthet. Årsaken til fristelser er ofte sammensatt, men følelsen av å ikke strekke til er tyngre enn en leder kan tåle i lengden. 

Dersom lederen ikke tar grep, kan situasjonen eskalere og lederen mister grepet og styringen. Symptomene er gjerne usikkerhet, lav motivasjon, forvirring og frustrasjon. Gleden avtar, fokuset svekkes, engasjementet daler og gløden trues.

I gode tider er det lettere å lede! Da er det bevegelse, entusiasme og initiativ. Engasjementet er glødende og smittene. Verdiene synes klare, samholdet er sterkt, moralen og arbeidslysten er høy, kulturer bygges og alt ser lovende ut. 

Klok er den leder som forbereder seg til å møte ulike scenarier. Slik at han/hun er bedre rustet til å lese, tolke og håndtere situasjonen. I motsatt fall kan responsen i verste fall bli irrasjonell.

Jeg vil understreke; om situasjonen går på helsa løs, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Det året jeg opplevde min hittil tøffeste tid som leder, ble nettopp et par uker ved ”Institutt for Sjelesorg” til uvurderlig hjelp. Her fikk jeg profesjonell hjelp til å se ulike forhold og hendelser i et utvidet perspektiv.

Hvordan forbereder du deg på kriser? Hvilke grep kan du ta når du fristes til å gi opp? Det kan hende at hjelpen og svaret er nærmere enn du tror? 

1. Nettverk. Hvilke ressurser har du rundt deg?

Hvem har du bygget relasjoner med? For en del år siden var noen ledere samlet for å drøfte hva kristendom er. De diskuterte ulike tekster, men ble ikke helt fornøyd før de kuttet teksten ned til ett ord og både begeistret og overrasket erklærte: – Kristendom er relasjon!

Hvem er det du kjenner som besitter nettopp den kompetansen du trenger? Kanskje hjelpen er nærmere enn du hittil har reflektert over? Kanskje så nær som en telefon, en mail, en sms, eller et besøk, der du ganske enkelt deler ditt behov og spør; – kan du hjelpe meg? Om det er vanskelig, finn ut om det er beskjedenhet eller stolthet. Det første kan du be Gud hjelpe deg med, det andre vil Han nok be deg om å omvende deg fra.

2. Kunnskap. Hvilke emner vil du ha nytte av å studere? 

Ikke noe er så krevende i lengden som å gå i for store sko. Eller for å si det sånn, når oppgaven er større enn du kan fylle. 

Inge ledere er like, heller ikke hva talent, utrustning og kompetanse angår. Men felles for alle ledere er at lederen først og fremst må lede seg selv. Ta ansvar for vekst og utvikling i eget liv, med det formål å kunne tjene fellesskapet mer effektivt og hensiktsmessig. 

Nå for tiden er tilgangen til kunnskap lettere enn noen gang. Det bugner av ressurser, bøker og online-kurs på nettet. For tiden er jeg koplet på tre ”læreinstitusjoner” og tar en rekke åndelige og praktiske kurs for å stå bedre rustet i livet og tjenesten.

3. Kjennskap. Hvordan er ditt andaktsliv?

Som tidligere anført: – Kristendom er relasjon. Du kan altså; personlig og når som helst og hvor som helst snakke med Jesus, din beste venn, vår Skaper, Frelser og Herre! Han kan du dele absolutt alt med!! Det som ergrer og frustrerer, medarbeidere som kanskje har sviktet eller motarbeider, saker som virker håpløse, udekte behov, innsikt og åpenbaring over et eller annet.

Ingen kan guide bedre og mer presis enn Den Hellige Ånd. Han vet alt og kan alt! Da jeg befant meg i krisen jeg nevnte, og hadde det som tøffest, opplevde jeg i mange måneder at Jesu ånd pekte på hvilken bok i Bibelen jeg skulle lese – måned etter måned. Bøkene åpnet seg på en helt ny måte og jeg så lys i Hans lys og lærte Han å kjenne på et dypere og mer inderligere plan!

I et av lederkursene hos Equip, Million Leaders Mandate, vises det til en amerikansk studie av ledere som hadde falt i moralske synder. Studiet avdekket noen fellesnevnere hos deltakerne i undersøkelsen. En av dem var nettopp et lunket og slurvet andaktsliv.

En levende Kristus-relasjon er uerstattelig! Dette er jo selve livet og fundamentet, men likevel unngår ikke lederen å møte krevende situasjoner i perioder. Hvordan lederen responderer, kommer an på hvor godt forberedt og rustet han/hun er. 

En av de beste komplimenter jeg får er når noen sier noe sånt som: ”Deg kan jeg stole på!” 

Vanligvis tenker vi ikke over hvor viktig nettopp troverdighet er, selv om vi bevisst eller ubevisst stiller spørsmålene: – Bryr du deg om meg? Kan du hjelpe meg? Kan jeg stole på deg?

Når det gjelder lederskap fordres det karakter, kompetanse og ferdigheter. Selv om kompetansen kan være høy og ferdighetene velutviklet, vil likevel fravær av tillit komplisere et forhold og muligheten til å lede an og influere.

Tillit kan man ikke ta lett på. Det opparbeides gjennom år, men kan lett rives ned. 

Tillit eller mangel på tillit må ikke forveksles med det å ”like” eller ”ikke like” noen. Selv om jeg er uenig med en person, eller har en annen personkjemi er selvsagt ikke det god nok grunn for ikke å ha tillit til vedkommende. Noe helt annet er karakterbrist som viser seg i uærlighet, skjulte agendaer som kommer for en dag, eller mangel på åpenhet.

– Det blåser på toppene! Lederskap kan i perioder være tøft og krevende. Ledere testes mer enn andre. Ikke minst i forhold og saker som setter integritet og verdier under press. 

Men hva svekker vanligvis tilliten mellom medarbeidere og en leder? Det kan være mange ulike forhold som spiller inn . Men la meg likevel anføre…

1. En opplevelse av at lederen ikke bryr seg. Altså, fra hjertet. Det gir en følelse av ikke å være elsket for sin egen skyld. Man opplever heller å være en brikke i et spill, eller en ressurs for et avgrenset prosjekt. Følelsen av at lederen kan hjelpe uteblir. Selv om lederen har kompetanse på mange områder, tærer det på tilliten hos medarbeidere hvis det er mangel på empati og støtte; ja, det å bli hørt, sett og verdsatt.

2. En følelse av at noe skjules. Kanskje ikke noe galt, i og for seg. Men i stedet for å vise sårbarhet, kompenseres blant annet usikkerhet med en eller annen kamuflerende manøver. Og det oppleves ikke redelig. Aller verst er et hemmelig liv og agendaer som ikke tåler dagens lys. Åpenhet kan være en stor styrke som gir andre trygghet og tillit i forskjellige situasjoner.Personer som er åpne om sine svakheter, fall og nederlag vinner alltid mitt hjerte og tillit bygges!

3. Løftebrudd. Det er trist når medarbeidere og andre ikke erfarer det lederen har lovt, skriftlig så vel som muntlig. De fleste forventer at ledere holder ord. Lover lederen å komme til et avtalt tidspunkt, forventes det at han/hun ankommer til tid. Lover lederen å levere et produkt, forventes det at løftet innfris innen ”deadline”. Har lederen gitt forsikring om taushetsplikt, forventes det at den er absolutt. Brudd på løfter, undergraving av elementære og rimelige forventninger ruinerer tilliten. 

Hvordan kan du som leder bygge tillit? Svaret er også her sammensatt og muligens mange, men likevel tror jeg at tre forhold utmerker seg:

1. Øv deg daglig i å elske mennesker. Prosjekter er sekundære, folk og medarbeidere er viktigere!

2. Vær transparent. Ikke hold noe skjult som angår liv og tjeneste. Vær åpen med medarbeiderne dine og inviter dem til å være åpen og direkte med deg. Det du eventuelt sliter med og som det ikke passer å dele med hvem som helst, bør du søke hjelp med hos en mentor, medvandrer, veileder, fortrolig venn, eller en sjelesørger som du har tillit til, og som også kan holde deg ansvarlig for dine tanker og handlinger.

3. Hold alltid ord. Om du av ulike grunner ikke kan innfri det du har lovt eller forespeilet, vær raskt ute med å be om unnskyldning!

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått dette spørsmålet. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.