kjellerichsen.no

En av de beste komplimenter jeg får er når noen sier noe sånt som: ”Deg kan jeg stole på!” 

Vanligvis tenker vi ikke over hvor viktig nettopp troverdighet er, selv om vi bevisst eller ubevisst stiller spørsmålene: – Bryr du deg om meg? Kan du hjelpe meg? Kan jeg stole på deg?

Når det gjelder lederskap fordres det karakter, kompetanse og ferdigheter. Selv om kompetansen kan være høy og ferdighetene velutviklet, vil likevel fravær av tillit komplisere et forhold og muligheten til å lede an og influere.

Tillit kan man ikke ta lett på. Det opparbeides gjennom år, men kan lett rives ned. 

Tillit eller mangel på tillit må ikke forveksles med det å ”like” eller ”ikke like” noen. Selv om jeg er uenig med en person, eller har en annen personkjemi er selvsagt ikke det god nok grunn for ikke å ha tillit til vedkommende. Noe helt annet er karakterbrist som viser seg i uærlighet, skjulte agendaer som kommer for en dag, eller mangel på åpenhet.

– Det blåser på toppene! Lederskap kan i perioder være tøft og krevende. Ledere testes mer enn andre. Ikke minst i forhold og saker som setter integritet og verdier under press. 

Men hva svekker vanligvis tilliten mellom medarbeidere og en leder? Det kan være mange ulike forhold som spiller inn . Men la meg likevel anføre…

1. En opplevelse av at lederen ikke bryr seg. Altså, fra hjertet. Det gir en følelse av ikke å være elsket for sin egen skyld. Man opplever heller å være en brikke i et spill, eller en ressurs for et avgrenset prosjekt. Følelsen av at lederen kan hjelpe uteblir. Selv om lederen har kompetanse på mange områder, tærer det på tilliten hos medarbeidere hvis det er mangel på empati og støtte; ja, det å bli hørt, sett og verdsatt.

2. En følelse av at noe skjules. Kanskje ikke noe galt, i og for seg. Men i stedet for å vise sårbarhet, kompenseres blant annet usikkerhet med en eller annen kamuflerende manøver. Og det oppleves ikke redelig. Aller verst er et hemmelig liv og agendaer som ikke tåler dagens lys. Åpenhet kan være en stor styrke som gir andre trygghet og tillit i forskjellige situasjoner.Personer som er åpne om sine svakheter, fall og nederlag vinner alltid mitt hjerte og tillit bygges!

3. Løftebrudd. Det er trist når medarbeidere og andre ikke erfarer det lederen har lovt, skriftlig så vel som muntlig. De fleste forventer at ledere holder ord. Lover lederen å komme til et avtalt tidspunkt, forventes det at han/hun ankommer til tid. Lover lederen å levere et produkt, forventes det at løftet innfris innen ”deadline”. Har lederen gitt forsikring om taushetsplikt, forventes det at den er absolutt. Brudd på løfter, undergraving av elementære og rimelige forventninger ruinerer tilliten. 

Hvordan kan du som leder bygge tillit? Svaret er også her sammensatt og muligens mange, men likevel tror jeg at tre forhold utmerker seg:

1. Øv deg daglig i å elske mennesker. Prosjekter er sekundære, folk og medarbeidere er viktigere!

2. Vær transparent. Ikke hold noe skjult som angår liv og tjeneste. Vær åpen med medarbeiderne dine og inviter dem til å være åpen og direkte med deg. Det du eventuelt sliter med og som det ikke passer å dele med hvem som helst, bør du søke hjelp med hos en mentor, medvandrer, veileder, fortrolig venn, eller en sjelesørger som du har tillit til, og som også kan holde deg ansvarlig for dine tanker og handlinger.

3. Hold alltid ord. Om du av ulike grunner ikke kan innfri det du har lovt eller forespeilet, vær raskt ute med å be om unnskyldning!

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått dette spørsmålet. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.

Å tenke seg et liv uten stormer er utopisk. Uvær, så vel som motbakker og ulike typer prøvelser eller tester, hører med til det å være menneske. Sånn er det bare, og klok er den som rigger seg for stormer.

Etter noen tiår ser jeg i min trosreise hendelser og prosesser som endte godt, noen svært godt, mens andre – i ulik grad – fikk skrale utganger. At jeg har landet såpass greit ned på beina er jeg ydmyk og takknemlig for. 

Både i teori og i praksis gjelder det at dersom du ikke samarbeider med grunnleggende prinsipper vil de motarbeide deg. Som for eksempel tyngdeloven. Den er som alle prinsipper, den krever respekt!

Havner en i uvær gjelder det å akte seg for naturlovene, samt navigere stødig og målrettet. Men uten faste holdepunkt og basiskunnskap bærer det lett galt av sted. Derfor undrer jeg meg over: Hvilke andre prinsipielle faktorer – foruten selve dynamikken i problemene – har satt preg på resultatene?Tre faktorer har fanget min interesse…

Kristenliv er RELASJON. Først og fremst med vår himmelske Far, vår Frelser, Jesus Kristus, og vår hjelper, Herrens Ånd. Å vite at man er i Guds hånd, uansett hva som skjer, er livsforvandlende. Da David lovpriste sin Gud brukte han bilder som klippenog festning. Begge borger for noe forutsigbart, sikkert og trygt! 

Videre peker Skriften på menigheten og relasjoner trossøsken imellom. Et ”lysfellesskap” (1 Joh 1,7) der verdier som nåde og sannhet, åpenhet, kjærlighet, ydmykhet, trofasthet, tilgivelse, rettferdighet og fred er de førende.

Naturligvis kan en ikke ha fortrolig kontakt med alle. Derfor må man velge hvemen slipper inn i livets indre rom. Det er avgjørende for et slitesterkt liv at en er koblet med familien og andre som bryr seg. Mennesker som har ektefølt medfølelse, og integritet og kompetanse til å yte hjelpen man så sårt trenger når kriser inntreffer. Å stå alene blir for tøft, selv for de mest robuste.

En god venn har ingen agenda utover detå være venn. Slike venner er ærlige og sier sannheten som den er. Ikke hvor som helst og når som helst, men i rette tid og i kjærlighet. Som for eksempel da en kollega viste et bilde av en som overlevde en mordbrann. En av hans gode venner sa til ham: «Nå kan du velge å bruke asken til å grise ned omgivelsene eller tegne et kunstverk». 

«Hvordan ser livet ditt ut – sett fra månen?»Det spørsmålet stilte en god venn til kompisen sin som hadde havnet i et fryktelig uføre. Han skvatt først, men déthjalp – for vedkommende fikk en aha-opplevelse. Perspektivet ble utvidet, og etter å ha reflektert en stund innså han at det stod ikke så aller verst til allikevel. Det hjelper å zoome – inn og ut, endre sitt perspektiv – og tenke hvilke kår andre har andre steder på kloden.

I en av fjellvettreglene heter det: ”Gå ikke alene”. Det er generelt et godt prinsipp. At stormer kommer er rimelig sikkert. Det er heller spørsmål om når. Å være rigget for uvær blir ikke feil. Er man en leder står man stødigere om en har bygget opp en indre sirkel, de man er mest fortrolig med. En mentorsom har gått veien før og hjelper deg å vokse. Modellersom gjør det du ønsker å gjøre. Heltersom du ser opp til. En etterfølgerdu trener og fostrer. En medvandrereller likemann somman har gitt tillatelse til å stille de tøffe spørsmålene – som f. eks: Hvordan pleier du relasjonen med Gud? – Har du relasjoner som er i konflikt med dine verdier? – Har du prioritert riktig i forhold til din utrustning, verdier og mål? – Hvordan styrker du karakteren? 

Å navigere rett, fordrer INNSIKT. Å kjenne sin Bibel og erfare Åndens åpenbaring over Ordet, er et uvurderlig aktivum. Skriften er tydelig på hvemden troende er, nemlig et Guds barn. Det gir trygghet og forsikring om at en er ønsket, akseptert, elsket, betydningsfull og unik, uavhengig av omstendigheter, prestasjoner, eller mangel på slike. 

Å kjenne sin identitet – altså; at man er en ny skapning i Kristus – gjør at en vet hvilke verdier som teller, også i krevende perioder. En vet at ankerfestet ikke er ens eget image, prestasjoner, eller antall likes i sosiale medier etc. Nei, det er barnekåret; relasjonen med Gud, vår gode Far, hans Sønn og vår bror, samt Ånden, vår genuine hjelper. Altså; evige og tidløse ressurser og holdepunkt.

Gode navigatører drar nytte av tidligere erfaringer og basiskunnskapen. Graden av innsikt i relevante emner og verdier man har foretrukket påvirker kursen og hvordan en har det under ferden, samt resultatet!

Å vite hvor en skal er avgjørende om en har satt seg et konkret MÅL. Prinsippet gjelder på havet, i luften og på landjorda – uavhengig av værforholdene. 

Da jeg tidlig i livet, oppdaget Guds hensikt, ble nettopp hensikten primærmålet og min grunnleggende motivasjon. 

Orkanbyger, storm, nedbør, lyn og torden kan påvirke hvordan en har det på reisen og kan forårsake både frustrasjon og forsinkelser. Men prinsipielt kan omstendighetene – isolert sett – ikkerokke ved selve destinasjonen. Derimot påvirker MÅLET forberedelsene, disiplinen, valgene, motivasjonen og resultatet!

Oppsummering

Jeg får ikke anledning til å leve livet forfra igjen, men jeg har muligheter til å lære av erfaringene mine, både de gode og de dårlige. Detkan være verd sin vekt i gull og kan komme andre til nytte. 

Å ignorere stormens potensielle kraft kan koste dyrt. Likeså om en ikke forbereder seg og forholder seg til faste holdepunkt.

Jeg synes å ha erfart at jo bedre jeg har innrettet mitt liv etter prinsippene – ikke motarbeidet dem, men samarbeidet – jo mer har jeg erfart tryggheten og energien i: Relasjoner – Innsikt – Mål (R-I-M) – særlig når uværet har rammet.

Det er et spørsmål en del lurer på.

Ledelse er ikke posisjoner eller titler. J. Oswald Sanders var visst nok den første som gav følgende definisjon: ”Lederskap er innflytelse” og John C. Maxwell supplerte, ”verken mer – eller mindre.”

Altså; alle har innflytelse. Selv foster og spedbarn påvirker hverdagen til de nærmeste. Slik sett er vi alle ledere.

Det store spørsmålet er hvilken innflytelse har vi på omgivelsene? Mor Therese og Adolf Hitler hadde én fellesnevner: Innflytelse! Men for en forskjell! Forskjellen lå i kilden de var koblet til og autoriteten de var underordnet.

Allerede på Bibelens første blader åpenbares Guds vilje og plan seg for mennesket: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»(1 Mos 1,26)

Kristne har fra tid til annen debattert emnet lederskap. Er det bibelsk å lede? Er vi ikke kalt bare til å være etterfølgere? Er vi ikke kalt til å være tjenere, underforstått, ikke herske? Vel, men kan vi stole på at lederskap er en bibelsk idé? Når vi studerer Bibelen nøye, ser vi at ledelse er jo en Guds bestemmelse. Gud er ikke bare den fullkomne lederen; Han har også kalt oss til å lede.

En lærer spurte: – Hva er de to viktigste dagene i et menneskets liv? Det ble stille en stund. Alle tenkte og satt litt fast. ”Jo”, svarte læreren; ”det var den dagen du ble født og den dagen du kunne gjøre rede for hvorfor?”

Vi er skapt til å ha innflytelse. Gud har gitt oss evne og mandat til å lede.

Som Jesu Kristi etterfølgere, er vi forskjellige personligheter, ulike nådegaveutrustninger, forskjellige kall og tjenester. Men felles for hver enkelt er at vi er SALT og LYS.

Hva er lysets og saltets unike egenskap? Innflytelse! Slik som mørke må vike for lyset og saltet hindrer forråtnelse, influerer vi hjem, menighet og samfunn. Utfordringen er å leve nær kilden og la seg forme og dannes av Jesus Kristus!

Vær frimodig og sterk i ditt lederskap!